top of page

Kjærlighetsfellen

Den mest lumske voldssyklusen

Har du noen gang lurt på hvorfor noen mennesker blir offer for voldelige forhold og forblir i dem? Selv om svaret er komplekst, er det viktig å erkjenne at det finnes ulike former for vold. Den triste sannheten om voldsutøversykluser i intime forhold er at det finnes mer subtile og kyniske sykluser av vold enn den vanlig anerkjente syklusen for vold i nære relasjoner.

Desverre blir ofre og overlevere av patologisk vold ofte marginalisert og plassert under kategorien for vold i nære relasjoner, til tross for at motivasjonen, intensjonene og taktikkene til patologiske voldsutøvere er forskjellige fra de som utøver vold i nære relasjoner. Det er viktig å erkjenne at disse to typene voldsutøvere har ulike strategier og taktikker for å opprettholde sine sykluser av vold, og at ofre for patologisk vold krever en unik tilnærming til helbredelse og rehabilitering.

Kjærlighet som en felle

Patologiske voldsutøvere er individer som ofte har en underliggende personlighetsforstyrrelse, som for eksempel narsissistisk personlighetsforstyrrelse eller antisosial personlighetsforstyrrelse, som svekker deres evne til empati og følelsesmessig regulering. I denne kyniske voldsutøversyklusen, kalt Kjærlighetsfellen, bruker slike voldsutøvere en rekke komplekse taktikker for å manipulere og kontrollere sine ofre, inkludert emosjonell, psykologisk, økonomisk, seksuell, sosial eller fysisk vold.

Den sterke emosjonelle tilknytningen

Den patologiske voldsutøveren har som mål å etablere et traumebånd med offeret, som er et nettverk av følelser som kjærlighet, beundring, lojalitet og hengivenhet. Makt og kontroll er bare midler for å oppnå dette målet. Ofre for Kjærlighetsfellen kan føle seg forvirret, fanget og maktesløse, noe som kan føre til kognitiv dissonans og kompleks posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Forskjellige faser av Kjærlighetsfellen

Kjærlighetsfellen involverer ulike faser med spesifikke hensikter fra voldsutøveren. Syklusen begynner med fasen kjærlighetsbombing, der voldsutøveren oversvømmer offeret med oppmerksomhet, kjærlighet og gaver for å vinne deres tillit og skape en følelse av avhengighet.

 

Etter hvert som forholdet utvikler seg, går voldsutøveren over til devalueringsfasen, der de kritiserer, nedvurderer og ydmyker offeret for å bryte ned deres selvtillit og selvfølelse. Denne fasen følges av forkastelsesfasen, der voldsutøveren trekker tilbake kjærlighet og oppmerksomhet for å skape forvirring og en følelse av avvisning hos offeret, noe som gjør dem mer sårbare.

I noen tilfeller kan voldsutøveren engasjere seg i hoovering, der de forsøker å gjenoppta kontakten med offeret etter forkastelsesfasen ved å love å endre seg eller vise tegn på godhet for å gjenvinne deres tillit. Dette er ment å lokke offeret tilbake i forholdet og gjøre dem mer mottakelige for syklusen.

 

I tillegg kan voldsutøveren engasjere seg i stalking, der de overvåker offerets bevegelser, tar overdreven kontakt eller til og med følger dem fysisk, noe som ytterligere forsterker deres makt og kontroll over offeret og gjør det vanskeligere for offeret å bryte seg løs fra traumebåndet.

Programmert til å akseptere vold

Kjærlighetsfellen er slu, og offerne kan oppleve det som utfordrende å skille virkelighet fra fiksjon. Patologiske voldsutøvere skaper en falsk følelse av trygghet og kjærlighet, og lokker offeret med løfter om et lykkelig og oppfyllende forhold. Men når illusjonen forsvinner, og offeret innser at de har blitt bedratt, er deres virkelighetsoppfatning allerede forvrengt.

Noen patologiske voldsutøvere, spesielt psykopater, kan ty til enda mer alvorlige strategier, som hjernvasking, spesielt gjennom "crazymaking" og "perspektikid". Disse metodene kan være spesielt skadelige, da de kan kondisjonere selv de mentalt sterkeste ofrene til å ende opp som medavhengige som føler seg håpløse og maktesløse, og til slutt blir mentale gisler for sin voldsutøver.

Gjennom disse strategiene kondisjonerer patologiske voldsutøvere sine ofre til å akseptere vold og se positivt på voldsutøveren, til tross for deres grusomme og skadelige handlinger. Ofrene kan bli så vant til volden at de føler skyld eller skam for å feiltolke voldsutøverens intensjoner eller atferd. De kan til og med tro at det å ikke motsette seg holder dem trygge eller føle takknemlighet for korte perioder med vennlighet. Imidlertid er denne idealiseringen ofte kortvarig, og syklusen av vold fortsetter, noe som etterlater ofrene forvirret, såret og maktesløse til å bryte seg løs.

Gjentakende syklus = traumabundet

Kjærlighetsfellens syklus av vold inneholder fire, noen ganger fem, faser som gjør det vanskelig for offeret å gjenkjenne volden og forlate forholdet. Dessuten, når syklusen avsluttes og starter på nytt, blir offeret traumabundet, noe som er en del av det større traumemaset. Denne psykologiske responsen på vold skaper en sterk tilknytning til voldsutøveren og en tro på at voldsutøveren er den eneste kilden til kjærlighet og støtte.

Offeret kan også oppleve følelser av skyld, skam og selvbebreidelse, noe som ytterligere forsterker traumabåndet. For å bryte seg løs fra kjærlighetsfellens syklus må ofrene først bryte traumabåndet. Imidlertid må overlevende ofte takle ettervirkningene og langvarige effekter av traumemaset selv etter å ha forlatt det voldelige forholdet.

The Love trap

Kjærlighetsfellen

Fase 1: Idealisering - det store bedraget
I idealiseringsfasen påtar patologiske voldsutøvere seg en sjarmerende og karismatisk fasade, og overøser sine ofre med oppmerksomhet, kjærlighet og gaver. De kan bruke påstander om å være sjelevenner, isolere sine ofre fra venner og familie, og benytte seg av taktikker som kjærlighetsbombing for å skape en falsk følelse av trygghet og tilknytning. Denne fasen er designet for å skape en følelse av eufori og tilknytning hos offeret, og gjøre dem føle seg elsket, verdsatt og spesiell.


Fase 2: Avhumanisering - nedstigningen begynner
I avhumaniseringsfasen begynner patologiske voldsutøvere å undergrave offerets selvtillit og selvfølelse, ofte ved å kritisere, nedvurdere eller fornærme dem. De kan bruke gasslighting, emosjonell manipulasjon, triangulering, infantilisering, crazymaking og "perspektivdrap" for å bryte ned offerets selvtillit og følelse av verdi. Denne fasen er designet for å skape selvtvil og medavhengighet hos offeret, slik de blir mer sårbare for overgriperens kontroll.


Fase 3: Forkastelse- den brutale slutten
I forkastelsesfasen avslutter patologiske voldsutøvere plutselig forholdet eller trekker seg helt tilbake, og etterlater offeret følelsen av å være forkastet, forlatt og alene. De kan bruke taktikker som ghosting, stillhet som straff, trusler, flygende aper, DARVO (Deny, Attack, Reverse Victim and Offender), eller stalking for å få offeret til å føle seg uønsket og uviktig. Denne fasen er designet for å skape en følelse av tap og lengsel hos offeret, slik at de blir mer mottakelig til å akseptere overgriperen tilbake i livet deres.


Fase 4: Hoovering - de falske løftene og lokkemidlene
I hooveringfasen prøver patologiske voldsutøvere å lokke offeret tilbake til forholdet med falske løfter om endring og kjærlighet. De kan bruke unnskyldninger, fremtids lygespill, smiger, skyldfølelse, skam og skape kognitiv dissonans for å lure dem tilbake til forholdet. Denne fasen er designet for å skape en syklus av håp og skuffelse, som kan være vanskelig å bryte uten støtte fra andre.


Fase 5: Stalking -   den endelige handlingen for kontroll
Når forsøk på å lokke offeret tilbake til forholdet mislykkes, kan noen patologiske overgripere ty til stalking. Dette kan være utrolig belastende og traumatiserende for offeret, da dette kan skape en følelse av frykt og trakassering. Narsissister kan prøve å lokke tilbake, men gir raskt opp og søker nye mål hvis forsøkene deres er mislykkede, da de trenger en konstant narsissistisk forsyning. Sosiopater kan ty til forfølgelse hovedsakelig for å påføre frykt, kontroll og aggresjon på grunn av avvisning og sjalusi. Psykopater kan også ty til stalking som øker traumet ved å forsvinne og dukke opp igjen gjentatte ganger, fordi gir en konstant frykt for det ukjente i offeret.

bottom of page